Når spannet er fullt, renner det over..

Mange som har sendt stoff til Gladringen er nå skuffet. De har fått stoff og bilder i retur. Hadde jeg kunnet trylle, er det klart jeg skulle ordnet dette. Men stofftilgangen har vært helt ekstrem denne gan­gen. Nå er det inflasjon i ti års jubileer i regioner og grupper, i tillegg til en drøss av turer og sammenkomster. De som var raskest til å sende stoff, har fått plass etter prinsippet først til mølla. Men nå må jeg gjenta det jeg har skrevet flere ganger i Gladringen: for å komme på trykk må referat/omtale ha noe annet enn et helt lokalt tilsnitt. Det bør ha allmenn interesse, slik at kanskje andre kan ta lærdom av det. Et slikt eksempel er stoffet fra Porsgrunn seniordans som har fortalt om deres markering av ”Seniordansens dag”. De forteller om stor aktivitet for å sette søkelyset på seniordansen: De varslet pressen, fikk avisomtale, de inviterte ordfører og helseansvar­lig i kommunen, de la stoff ut på kommunens nettside, i tillegg til oppvisning over tre dager. Et annet eksempel til etterfølgelse er Vestnes og Ørskog seniordans som inviterte til dansekafe og fikk fluksens nye medlemmer.

Med tid og stunder vil lokalt seniordans-stoff naturlig bli å finne på regionenes nettsider. Men foreløpig er ikke alle seniordansere på nettet. Og nettopp derfor må stoff-prioriteringen bli både hard og vanskelig. Men Gladringens redaksjonelle linje er å fokusere dansefaglige spørsmål, i tillegg til å gi bladet et magasinpreg.

Det skjer mye spennende i norsk seniordans for tida. Det ser ut til at offentlig helsevesen har fått øynene opp for den helsebringende effekt senior­dansen har. At dette søkelyset vil ha mye å si for rekrutteringen i framtida, er det liten tvil om. I dag sliter mange grupper med fornyelse. Kanskje kan en offentlig drahjelp for å få med yngre dansere etter hvert bli redningen.

Våre naboland har hatt nedgang i medlemstall. Også et land som Belgia som har vært et fore­gangsland i seniordans, mister dansere i den grad at det er uttrykt redsel for at seniordansen innen få år vil bli en saga blott.

Selvfølgelig vil det ikke bli slik her. Med et spen­nende prosjekt som vår leder Torgeir Stene fortel­ler om på side 3, er det grunn til å tro at norsk seniordans vil ha livets rett. Vi må bare være villig til å tenke både nytt og annerledes, ikke minst i internasjonal sammenheng.
For produktet seniordans er en helt unik vare. Den er alt for verdifull til å forsvinne.

Ha en god dans!

Bjørg Kolltveit
redaktør i Gladringen, november 2009