Sittedans - en glede når bevegeligheten svikter !

n sittedans

av Bjørg Kolltveit, Seniordans Norge

"Kan dere ikke komme hit og danse med oss hver dag? Dette er det beste jeg har opplevd på 25 år!" Slik sa han det, pasienten ved et bo-og aktivitetssenter som for første gang fikk være med på sittedans. Ved siden av ham satt en dame på 92 år. Vanligvis pleide hun å sitte passiv og halvt sovende i stolen. Men nå - under sittedansen?  Da kviknet hun til med en glød og kapasitet som overrasket alle. Å bevege seg i glede og dansetakt på golvet, er ikke lenger en selvfølgelig når fysikk og bevegelighet svikter.  Men kan vi likevel nyte takt, og rytme i kroppen, kjenne på musikkgleden i dansebevegelser? Ja, heldigvis. I sittedans!

Det er Seniordans Norge (SN) som har et lett tilgjengelig program for alle som har lyst til å bevege seg i samdans selv om en ikke lenger kan ta føtter og dansegolvet i bruk. Etter instruksjon i enkle bevegelser, er det en utrolig opplevelse å fortsatt kunne danse, selv om det er fra sittende posisjon. Svært mange har opplevd hvordan musikk, rytme og takt virker inn på hele kroppen. Å stimulere denne følelsen, blir for mange en både fysisk og psykisk opptur. De kvikke, gode dansene, eller de minnerike melodiene fra yngre dager omsatt i bevegelighet, gir sterke både krefter og følelser.

Dette tilbudet burde vært tilgjengelig for alle som ønsker det. Det er selvsagt en utopisk tanke. Likevel må tilbudet kunne utvides radikalt. Og hvordan kan dette skje i praksis? I første rekke bør sittedanstilbud komme på institusjoner, eldresentra og andre fora der eldre møtes. At ledere og ansatte medarbeidere blir enige om et slikt opplegg, er en god start. Deretter blir det deltakelse på instruksjonskurs i Norsk Seniordans' regi. Slike kurs er tilgjengelige over store deler av landet, i mer eller mindre grad.

Ved å kontakte  forbundskontoret for Seniordans Norge, kan en få opplysninger om nærmeste regionleder. Blir det mange nok deltakere, er det også muligheter til å få danseinstruktør til stedet. Selvsagt blir dette et økonomisk spørsmål. Kursavgift er likevel lav, og det ligger ingen kommersielle interesser i prosjektet sittedans. Idealisme og engasjement er drivkraften. Svært mange kommuner dekker kursutgifter, ut fra synet om å legge til rette for en bedre hverdag for eldre og uføre. Statlige midler er dessuten øremerket til kommunene for å stimulere fysisk aktivitet hos eldre.

Og hvem kan bli instruktør i sittedans?
Alle med sans for å finne glede i rytmer og bevegelser. Så vel enkeltpersoner som aktivitører og ergoterapeuter vil være velegnet som instruktører.

Hvordan utøves sittedans?
Sittedans er verken rullestoldans eller stolgymnastikk. Det utelukker likevel ikke at deltakere sitter i rullestol under dansen. Deltakerne kan sitte i ring eller to og to overfor hverandre. Ulike effekter kan tas i bruk, som for eksempel bånd og vimpler. Det viktigste er likevel opplevelsen av musikk. Det danses etter et visst "mønster" under instruksjon. Her deltar den enkelte ut fra sin evne og lyst. Bevegelsene er oftest glidende og myke. Og smil er aldri langt borte.

Enhver generasjon har sin musikk. I sittedans er det derfor viktig at musikken er gjenkjennende og skaper danselyst.

Vil du vite mer om sittedans, kontakt:

Seniordans Norge
Åsmarkvegen 8 D
2390 Moelv

tlf. 95412480 - 95361962
mandag, tirsdag og torsdag  kl. 9.00-12:00
onsdag 9.00-15:30

fredag stengt

Hjemmeside: www.seniordans.no
E-post:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Sittedans - størst glede for
ansatte eller beboere?

Gir sittedansen enda større bonus til ansatte enn til beboere (les dansere) ved aktivitetssentre og pleiehjem? Kan den til og med redusere sykefraværet for ansatte?

Dersom dette stemmer, må sittedans være sterkt undervurdert i det offentlige helsevesen og i arbeidsmiljø generelt for de som jobber i denne sektor.

Det er Landsforeningen for Dansk Senior Dans som viser til en rapport om sittedansens virkning. Og det heller ikke dansk forskning som har oppdaget dette, men derimot resultatet av en norsk forskning.

 "Sittedansrapport for Sofienbergsentret" er utarbeidet av aktivitetsavdelingen ved dette sentret ved Anne Aas og ble utgitt 2006. Formålet med prosjektet var å måle hvordan de ansatte opplevde sittedansen og om mulig nedsette de ansattes sykefravær.

Det primære mål var gjennom blant annet sittedans å utvikle en felles norm for aktiviteter som de ansatte kunne bruke for å øke trivsel og samhold på tvers av sentret.

Det sekundære mål var å fremme glede, trivsel og fysisk bedring ved å gjøre sittedans til en positiv opplevelse for både beboere og ansatte.

Og hva ligger i begrepet trivsel?

I rapporten blir nevnt elementer som grad av våkenhet og oppmerksomhet og graden av negative og positive følelser.

Og slik slår disse målingene ut:
Følelser for sittedans før dansen:  5.7 prosent positive følelser for dansen
Etter dansen: 73.9 prosent.
Følelse av våkenhet og oppmerksomhet  før dansen: 21.8 prosent.
Etter dansen : 73.7 prosent.

Rapporten konkluderer med at sittedans øker følelsen av trivsel og at dette slår positivt ut for både deltakere og personale. Dessuten har personalet opplevd det som innholdsrikt og meningsfylt å være med i sittedansen.

Sittedans med sine aktiviteter og arrangementer har også har gitt beboerne og ansatte mulighet for å bruke seg selv på en annen måte. Tilbudet om sittedans har blitt en lystbetont aktivitet til felles glede for alle.

Så kan en spørre:

Burde ikke sittedans kunne bli et fag i det offentlige utdanningssystemet  for helsearbeidere?

Seniordans Norge har fag-grunnlaget for instruktørutdanning, og det burde ikke by på store hindringer å inkludere dette trivselstilbudet i opplæringen.

Framstøt i denne retningen fra Seniordans Norge overfor det offentlige, videregående skoleverket, er hittil møtt med lunkenhet. Det skyldes uten tvil uvitenhet om sittedansen gode effekt. Kanskje det derfor må bli en oppgave for arbeidstaker-organisasjonene innen helse og omsorg å være pådrivere?

Besøk til denne nettsiden (se på statistikk)